Liten potetoppdatering

I fjor reiste på ferie med grønn potetåker bak oss og kom heim til brune blader. Det var i månedskiftet juli/august. I år har også tørråta kommet tidlig, men føst på sortene Blå Kongo, Blåjummur og Kong Edvard. Disse har på Henrik 8's vis fått kappet av hodet og står nå igjen med korte stunper over jorda. Ser at jeg må ta noen av Pimpernellgrasa også, men foreløpig ser det ganske greit ut.

I tillegg til tørråte er det endel skurv som kan ha kommet av at det har vert tørt helt for 2.3 uker siden. Blå kongo er desidert den sorten som er mest motagelig for alt mulig og selv om vi har kuttet endel tilbake på sorten i år blir det enda mindre til neste år. Den er jo morsom da med sine blå knoller og siden vi flytter til høgereliggende strøk så kan det hende at den klarer seg bedre der. Tørråta skal vissnok ikke krabbe langt til fjells.

De få grasa jeg har høstet har skjult gaske javne poteter. Ikke spesielt store,men heilt greie matpoteter.

Bloggen har forøverig ikke blitt oppdatert på en stund da det er mykje å ordne med flytting og salg av hus. Å ha en forholdsvis stor kjøkkenhage er i den sammenheng ikke noe lurt...

Agurk, går det an å få dem til?

Når vi først er inne på gresskarfamilien så inneholder den et utskudd som jeg har problem å bli venn med. Ettersom jeg har skjønt så er jeg ikke aleine med å streve med agurkplanter. Problemet er at de råtner rett over jordoverflata og de grønne delene mister bakkekontakten og skrumper inn... Dette fenomenet har et navn, nemlig rothalsråte, og kommer av for kald og våt jord intill stilken. Det er ikke bare agurker som får dette, men den er svært motagelig for angrep.

Frøa har nå kommet i jorda, 'Rinish Pikling' og 'Burpless Tasty Green', og forhåpentligvis så får jeg dem til i år. "oppskriften" jeg skal prøve på finner du her på Hagegal.

Melon 'No Name'

Melon er en plante jeg har prøvd på et par ganger- og feilet med et par ganger.... Nå er det siste sjangs for frilandsdyrking av melon og i år SKAL jeg lykkes!! Strategien er endret og plasseringen er på tomtas varmeste hushjørne, og et hjørne it is.
I toppen av trappa ute er det en liten trekantet platting som sola står og steiker noen timer midt på dagen. De to veggene i bakgrunn er kvite og plassen er lys og trivellig og må da være den ideelle plassen å koke meloner på. To frø har kommet i jorda og murerbaljen ligger klar på vent. Sorten heter kledelig nok 'No Name' og ifølge posen skal den klare seg bra "in the coolest of conditions". Derfor øyner jeg et håp og forhåpentligvis så blir det et par meloner på meg utpå sommeren en gang.

To be continued...

Zucchini

Har du noen gang prøvd deg på zucchini? Det er en fantastisk lettstelt og grei plante! Alt den krever av deg er at du pakker den forsiktig inn med gressklipp eller annen type jorddekke, at den står lunt og at den får litt vann når det er tørt (hvis du har jordekke da må det VIRKELIG bli tørt før du trenger å vanne. Finger'n i jorda!). Altså med minimalt med stell så spyr planta ut enorme mengder av agurklingnende vekster som du har endeløse bruksområder. Høres ikke dette bra ut kanskje :D

Ifølge Wikipeida er squash/marrow en fellesbetgnelse for fire arter spiselige vekster i slekten Cucurbita som tilhører gresskarfamilien. Det jeg liker å kalle squash er det altså mer riktig å kalle zucchini. Som frø shopper på nettet er det ikke alltid lett å holde tunga rett i munnen når en sikler over de forskjellige virtuelle frøposene, men med litt bilder å gå etter så går det som regel bra.

Det er altså den planta som kalles zucchini som er den i gresskarfamilien som jeg har hatt mest hell med. Den finnes i flere farger og fasonger og tilhører undergruppen sommersquash, de som produserer fortløpende hele sommeren og som har spiselig skall.

Vekster i gresskarfamilien blir i Sør Amerika ofte brukt som en del av en samplanting sammen med mais og bønner. Mais gir skygge og fungerer som klatrestativ for bønnene, squashen fungerer som jordekke og holder på fuktighet og holder ugraset vekk mens bønnene fikserer nitrogen som alle tre har bruk for. Kanskje noe å prøve på i sommer?

Plantene er varmekjære og trives ikke i kaldt vær, i tillegg vokser de noe infernalsk når temperaturen er god, derfor sår jeg dem ikke før midten av mai for utplanting første uka i juni.
Nå venter jeg fortsatt på frø fra Thompson & Morgan, så sålista er ikke komplett, men disse kom i potter i dag.

Squash
Zucchini
Diamant
Jaguar
Scallop mixed (ufo formede)

Gresskar
Blue Ballet
Spooktacular
Mars
gresskar uten navn

Jordskokk fra Genresurssenteret har kommet

og er i jorda. 3 nye "sorter" plantet etter alfabetisk rekkefølge slik at jeg husket det lenge nok til at jeg fikk skrevet det ned. Teflonhjerne er ikke noe å spøke med... Litt kjedelig er at de nye ser kliss like ut dem jeg har fra før av. Får se om det er noe forskjell ettersom de vokser opp.

Avella
Brekke
Suiestad

Veranda såing av grønnsaker

Hadde i utgangspunktet ikke tenkt å ha så veldig med kålplanter i år og hvertfall ikke så 20 blomkål som blir høsteferdig samtidig... Så i dag har jeg sådd første omgang med litt blomkål 'Early Snowbal', broccoli 'Early Purple Sprouting' og knutekål, den blå typen. Husker ikke navnet på den akkurat i øyeblikket. I tillegg har jeg sådd pipeløk fra egen frøproduksjon. Pipeløk får fine kvite blomster og er både grovere og større enn vanlig gressløk, men kan brukes på samme måten. bytt ut den innkjøpte vårløken med litt pipeløk i stedet. Enkelt og rimelig :)

Men tilbake til såinga. Siden jeg ikke har allverdens med hverken plass eller lys til å lage småplanter inne så har jeg altså sådd ute i potter. Pottene har jeg satt i halvskygge på verandaen, så kan de spire når de selv har lyst og jeg føler at jeg har litt mer kontroll enn å så direkte. Så slipper jeg innestell og herding etterpå og kan plante babyplanter rett på voksestedet :) Det kan gjøres med de fleste grønnsaksplanter og sommerblomster som kan sås direkte på vokseplassen. Kan være lurt å ha en fiberduk eller et fleecepledd tilgjengelig hvis det virkelig skulle bli kaldt etter at frøa har spirt, men det er som oftest varmere intill husveggen enn det er ute i kjøkkenhagen så det går stort sett greit :)

Potetåkeren 2010

Nå føler jeg at kjøkkenhagen er på god veg. I fjor blei potetene satt 17 mai og forrige året blei de satt uti juni! Årets poteter blei satt i går og jeg kan slappe av og gjøre andre ting som strengt tatt er litt viktigere i og med at vi skal flytte til høsten. Men litt terapi må en ta seg tid til og her er et nytt Paint oversikt over hva som har kommet i jorda

Antall settepoteter av hver sort, utenom Pimpernell og Blå Kongo:

46 Blåjemmur

57 Magnum Bonum

11 Kong Edvard

20 Flate fra Gausdal

10 Shetland Black

15 Marius

6 Blå Mandel?

1 Danva

3 Sarpo Mira

8 Berber

2 - ukjent. lang sak. Glømt å tegne på den. De står etter Sarpo Mira.

Poteter er morsomt! Blir spennende å se om det blir noen avling å snakke om i år. Får håpe at vi slipper å få tørråte i begynnelsen av august i år da :)

Gulrotåkeren er ferdig sådd :)

Den lille gulrotåkeren er ferdig sådd, da var det en ting mindre å tenke på ;) Den lille lappen ligger nederst på jordet, rett ved oppkjørselen og for å dempe litt på støvføyken har jeg sådd til med egenhøstet slyngblomkarse.

Pastinakken er også egenhøstet fra noen planter jeg hadde overvintret i kjøleskapet. de blomstret så fint i fjor og kunne i grunn vært en prydplante med sine flotte limegrønne skjermer. Frøa har visst kort holdbarhet og gamle frø kan være vanskelig å få planter av. Derfor fant jeg ut at jeg like godt kunne så dem jeg hadde for så å overvintre røtter og få frø til neste år.

Forhåpentligvis blir det en del gulrøtter av det jeg har sådd. Har sådd meir i år enn det jeg gjorde i fjor og da var vi selvforsynt med gulrøtter fram til nyttår omtrent.

Gikk en tur med bikkja og kjøpte to pakker fiberduk. Det var i minste laget så det nederste området ligger uten dyne. De spirer nok, frøa som ligger der, men det tar nok litt lengre tid. Fiberduk er kjekke greier og hvis det ikke hadde vert 1 mai i morgen og alle late arbeidere ligger og drar seg så kunne bondespira fått tak i mer duk... Får heller se til veka ;)

Edit 06.03.11

Det er ikke pastinakk!!! Det er faktisk persillerot! Hahaha jeg har levd med feil grønnsak i fire år nå... Hva er det for grønnsaksgal? jaja....

Samplanting i kjøkkenhagen

Kopierte dette fra den andre bloggen min. Tada!!	Gode naboer	Dårlige naboer
Asparges Aspargus officinalis	persille, agurker, salat, tomater	løkvekster
Agurk Cucumis sativus	dill, karve, koriander, fennikel, bønner, erter, kål, salat, mais, rødbeter, selleri, purre, løk	tomater, reddiker
Bondebønder Phaseolus vulgaris L	sar, jorbær, agurker, poteter, kål, salat, selleri, rødbeter, tomater	erter, fennikel, purre, løk
Bladbete/mangold Beta vulgaris var. cicla	gulrøtter, reddiker, kål
Edivier Cichorium endivia	fennikel, kål, purre, bønner
Erter Pisum	dill, fennikel, mais, agurker, kål, salat, gulrøtter, reddiker, squash	bønner, tomater, poteter, løk, pure
Fennikel Foeniculum vulgare	salvie, agurker, endivier, erter, salat	bønner, tomat
Gulrøtter Dactus carota	dill,rosmarin, salvie,purre, løk, erter, reddiker, mangold, salat, skorsonnerrot, tomater
salat Lactuca sativa	dill, kjørvel, mynte, karse, fennikel, bønner, erter, jordbær, agurker, kål, reddiker, purre, løk, mais, gulrøtter, rødbeter, asparges, skorsonnerrot, tomater	persille, selleri
hvitløk Allium sativum	agurker, jordbær, bringbæe, gulrøtter, rødbeter, tomater, frukttrær, liljer, roser, tulipaner	erter, kål, bønner
jordbær Fragaria	agurkurt, purre, løk, bønnevikke, salat, reddiker, spinat	kål
løk Allium cepa	dill, kamille, sar, jordbær, agurker, salat, gulrøtter, rødbeter, skorsonnerrot	bøner, erter, kål
kål Brassica oleracea ssp	burot(!), dill, kamille, mynte, karve, mais, spinat, poteter , erter, endiver, mangold, salat, rødbeter, selleri, spinat, tomater	jordbær, kvitsennep, løk
Mais Zea mays	agurker, gresskar, squash, meloner, bønner, poteter, salat, tomater	rødbeter, selleri
Månedsreddik Raphanus sativus	blomkarse, karse, bønner, erter, kål, salat, mangold, gulrøtter, spinat, tomater	agurker
Poteter Solanum tuberosum	blomkarse, tagetes, kmille, mynte, karve, bønnevikke, kål, mais, spinat, vinterreddik	gresskar, selleri, solsikke, tomat
Purre Allium ampeloprasum var. porrum	kamille, jordbær,kål, endiver, salat, gulrøtter, skorsonnerrot, selleri, tomater	bønner, erter, rødbeter
Rødbeter Beta vulgaris subsp. vulgaris var. vulgaris puh…	dill, karve, koriander, agurker, løk, kål, salat, bøndebønner, squash	poteter, purre, mais, spinat
Selleri Apium graveolens	kamille, bønnevikke, agurker, kål (spesiellt blomkål) tomater	poteter salat, mais
solsikker Helianthus annuus	agurker	poteter
spinat Spinacia oleracea	jordbær, poteter, kål, reddiker, selleri, stangbønner, tomater
squash Cucurbita sp	blomkarse, mais, rødbeter, stangbønner, løk
tomater Solanum lycopersicum	blomkarse, kvitløk, purre, bønnevikke, kål, rødbeter, salat, mais, gulrøtter, reddiker, selleri, spinat	fenikel, erter, poteter
Vinterreddikker Raphanus sativus	poteter, frukttrær

Hentet fra boka “Den grønne hageboken” av Marie-Luise Kreuter.

This is a list that shows what kind of vegetables that benefit from growing togeather. The list is

copied from a book written by Marie-Luise Kreuter.

Utplantning av jordskokk

Da var jordskokkene i jorda (utenom dem som kommer fra Genressurssenteret). Fra huset har jeg plantet "Tørdal", 'Elverum', 'Dagnøytral' og "Laurdal" (note to self).
I bokji til Kaare Aamlid, Grønnsakshagen, står det planteavstand 25cm og radavstand 100cm, samt settedybde 15cm. Siden jeg ikke har tenkt å produsere store mengder, men å holde typene ved like så har jeg plantet dem med 25x25cm mellomrom. En liten baktanke er at da slipper jeg å luke der også... For så hvordan dette funker i år og kanskje jeg kan ta noe lærdom av dette hehe.

For å holde typene fra hverandre har jeg en halvmeters buffersone mellom hver type som jeg skal ha solsikker i. Har sådd uhorvelige mengder, les poser, med solsikker i dag i druebokser på verandaen som jeg skal prikle ut på sine permanente plasser når de har spirt. Da føler jeg at jeg har litt bedre kontroll. Buffersonen går også i bakkant mot plenen. Har ingen planer om å etterlate jorskokkplen til de som kjøper huset, selv om det kunne ha vert litt artig kanskje ;)

Lurer du forresten hva du kan bruke jordskokker til har jeg kvalitetsikret denne oppskriften hos Gunda. Nais!!

Da var de første grønnsaksfrøa i bakken, hvertfall i pallekarmen

Ja, for det er vell kanskje ikke helt sant å si at de er i bakken da...? Har nesten brukt opp posen med 'Rainbow' gulrotfrø (noen havnet i melkekartongene jeg sådde tidligere) og er spent på hvordan resultatet blir. Må være knall for dem med unger å kunne høste forskjelligfargede gulrøtter. Jeg er vel strengt tatt ikke et barn, men jeg synes det er morsom jeg og hehe (bildet er tatt noen år tilbake. Sommerens første melkekartong-gulrøtter av tilsvarende frømix)

Fikk lura oppi noen reddikfrø også (Rapid Red 2) og lurer på om jeg kanskje har sådd i tetteste laget? I boka til Kaare Aamlid står det at en skal ha en avstand på 25cm mellom gulrotradene og så reddiker som mellomkultur mellom dem. Da hadde jeg fått 4 rader på tvers av karmen så jeg tok og sådde 5 rader istedet, med halve rader med reddik i mellom. Kan ikke huske hvor mange rader jeg hadde i fjor og da hadde jeg fenikkel og spargesbønner oppi der også, så det går nok bra. Gulrotdyrking i pallekarm kan anbefales på det sterkeste. Fine, rette røtter blei det, selv om jeg sådde seint.

Dekte karmen med et lag fiberduk for å holde litt på varmen og for å forhindre at kattene går på do der....

Frøa er kjøpt hos Impecta (husk 200,- grensen)

Jorskokk

Helianthus tuberosus er en fleirårig plante i slekt med vanlige solsikker. Jorskokken formeres stort sett med knoller på samme måte som potet, men kan i motsetning til potet ligge i jorda over vinteren og høstes så fort en klarer å grave i jorda. Jorskokker inneholder ikke vanlig stivelse og kan derfor spises av diabetikere uten at blodsukkeret fyker til værs. Noen sier at skokkene kan erstatte poteter, meget mulig det, men jeg synes ikke at de er så gode at de slår potetene. Som tilbehør derimot!

Jordskokker har dårlig lagringsevne og blir fort inskrumpne eller mugne. En kan oppbevare dem i kjøleskap i kortere tid, men til overvintring har knollene det best i bakken. Om våren/høsten graver man opp dem man vil spise og lar noen knoller stå igjen for å produsere nye knoller. Jorskokk er glad i gjødsel og kan vokse etter det jeg vet på de fleste jordtyper. Jeg har hatt mine på forholdsvis tung leirjord og det har gått bra. De jeg tok opp i dag var stortsett heile og fine, men noen hadde blitt litt råteskadet der "navlestrengen" fra morplanta var koblet til.

For tiden har jeg muligens 4 typer jordskokk. Disse er Laudal, Tørdal, Elverum og Dagnøytral(?). Navnene er ikke sortsnavn, men en måte å holde adskildt plantematerialet;

"En landrase (http://en.wikipedia.org/wiki/Landrace) er en kultivert planterase som har tilpasset seg til et naturlig område; for jordskokk har dette ikke skjedd fordi den er vegativt formert. Det jeg mente var at våre jordskokk har rett og slett fått navnet etter innsamlingsstedet og er ikke en navnesort. Det finnes noen navnesorter som selges kommersielt i Europa – Fuseau og Dwarf Sunray er kanskje de som er best kjent. I Norge er Dagnøytral det nærmest man kommer en navnesort – jeg tror at flere av våre ”landsorter” er identisk med Dagnøytral og at undersøkelsen kanskje gir inntrykk av større variasjoner enn i virkelighet, men jeg kan også ta feil. Vi trenger en skikkelig gjennomgang med en genetisk undersøkelse/sammenligning. " (Saksa fra en mail jeg fikk fra Stephen Barstow der jeg spurte litt rundt navn på jorsdkokkene)

Tok opp Dagnøytral og Tørdal + noe av Elverumen i dag. Glemte og telle over hvor mange planter jeg hadde tatt opp, noe som var like greit siden avlingene ikke var av de største. Elverumen kom dårligst ut med 0,8kg. Dagnøytral med 2kg og Tørdal 1,3kg. Med mer næring hadde nok avlingene blitt betydlig større og ingen knoll kom opp mot den knollen jeg fikk i 08 som var på 250g... (Dagnøytral, se bildet, monsterknollen er den på benken)

De første gulrotfrøa har fått bakkekontakt

Vell nesten... De har hvertfall fått jord omkring seg, selv om det foreløpig bare er i melkekartonger.

Å dyrke i melkekartonger har fleire fordeler, bla;

*Tidlig avling

*Mange røtter på liten plass

* Ingen tynning -> lite svinn

*Trenger ikke god sandjord for å få fine gulrøtter
*Morsomt!!

Hvordan gjør en så dette? Jo det er enkelt! Alt en trenger er tomme melkekartonger, jord og frø. (Hvis en ikke drikker melk kan en bruke juice kartonger, men da får du lettere mugg i kartongen. Få heller naboen til å samle noen kartonger for deg!)

Her har jeg brukt 1,5liters melkekartonger. Jeg klipper først av to av hjørnene i bunn av kartongen for å slippe ut overskudsvann før jorda går oppi. Jeg putter jorda løst i før jeg dunker kartongen en gang i underlaget for så å fylle opp meir. Fyller ikke helt opp for av erfaring strekker gulrøttene seg litt og hvis en ikke etterfyller får en "grønn nakke" på gulrøttene og det synes jeg smaker vondt...

I en 1,5 liter putter jeg i 16 frø (3x4) og i 1 liters kartonger har jeg i 9 frø (3x3).

I ferskvaredisken kan en spørre etter bakker som fløtegratinera poteter og medisterfarse kommer i. I en sånn en får du plass til 9 1,5liters kartonger som funker som undervanningsbrett. I og med at vi vil at gulrøttene skal vokse nedover er det en fordel med undervanning slik at røttene søker nedover i jorda.

Når det blir varmere i været bør en begynne å venne plantene til utelivet ved å ha dem i skyggen noen timer når det er varmt i været. Etterhvert kan en la dem få meir og meir sol, da unngår en at plantene blir solbrente og skrumper inn når du planter dem ut. På bildet over er det pastinakk som står ute til herding. Prinsippet fungerer på alle grønnsaker som har lange, slanke røtter som gulrot, pastinakk, persillerot og skorsonnerrot.

Tomatfrøa i jorda

Sånn blei årets litste (hvertfall hittils... :D)

5stk Tiny Tim (byttefrø)
1stk Yellow Pear ('')
4stk Voyage (Impecta, de må du nesten inn å se på!! artikkel nr 9733)
6stk Rainbow cherry mixed (PoD)
4stk Oregon Spring (PoD)
1stk Gardeners Delight
1stk Garden Pearl
1stk selvhøsta kjøpt på Hagemessa
+5stk Tomatillo 'Purple de Milpa'

Om alle frøa spirer hersker det tvil om. Har forresten ikke plass til så mange heller.

Fikk et tips fra smg* for å få bra med tomater:
"1ss aske hver 14. dag og jevnt mye gjødsel og vann. Så blir det avling dersom du får godt vær". Skriver det ned her så kanskje det er et håp for at jeg husker det :)

Edit 13/3: Har noen som spiser på plantene mine så flesteparten av spirene er vandret heden... De som jeg har igjen spirer av er Rainbow mixed, Oregon spirng, Tiny Tim og Voyage. Har sådd et par av de andre igjen, men det har ikke kommet opp noen spirer ennå. For se om noen dukker opp etterhvert. Uansett har jeg haugevis nok med de plantene som har kommet, det går nok bra ;)

Jordbærfrø i jorda

Kjøpte meg ei pakke med 'Golden Alexandria' hos Lilla Fiskaregatans Trädgårdsbutikk i januar og mestparten av pakka har kommet seg i jorda. De vokser grulig seint så det er greit å så dem tidlig.

'Golden Alexandria' skal ifølge pakka få limegrønn bladverk og går vell inn under sortene som kalles månedsjordbær, at de bærer hele sommeren på samme måte som markjordbær.

Prøvde meg på månedsjordbær i fjor og da sådde jeg 'Yellow wonder'. Har faktisk ikke tatt bilder av dem, men de får gul/kvite bær og jeg er imonert over hvr mye bær hver plante faktisk fikk. Jordbærplantene vokste som sagt veeeldig seint i begynnelsen, men da de først kom igang vokste de som uvær og bærte helt fram til frosten tok dem. Anbefales!

Her kan du lese mer om månedsjordbær :)

Gulrotliste '10

Dette bildet blei tatt for 3år siden og er et tidlig resultat av dyrking i melkekartong. Det blei den beste avlingen jeg har hatt med gulrøtter, før i fjor. Selv om det regnte i bøtter og spann blei det endel gulrøtter på oss og vi var selvforsynte fram til jul. I år, hehe, i år skal vi vere selvforsynte lengre :D
Jeg har begynt å hamstre frø, da lagret blei krafitg redusert i fjor.

Her er årets sortsliste for gulrot (redigert 24/4):
Atomic Red (Ohio Heirloom Seeds)
Cosmic Purple
Scarlet Nantes
Regulus II (Hammenhögs)
Rainbow F1 (Impecta)
Belgian White
Jaune du Doubs
Giant Flakkee (PoD)
Siroco F1
Pfalzer Lobberichter (Leuthens, en av de første gule gulrøttene)
Nestor (Weibulls, kjøpt på det lokale gartneri, økonomipakke :D)

Yellowstone (Plants of Distinction, disse gikk i retur da de var beisa)

Belgian White, Regulus II og Yellowstone har jeg prøvd på før. Yellowstone gir fantastisk flotte, gule røtter som er søtere enn andre sorter jeg har prøvd, men siden det ser ut som at en kun får tak i beisa frø av Yellowstone i år går de ut. Fant forøverig en annen gul sort hos Leuthens, 'Pfalzer Lobberichter ', som skal være en av de første gule gulrøttene og som derav har gitt grønnsaken sitt navn. Blir spennende å se hvordan de smaker i forhold til Yellowstone. Hvis det er stor forskjell kommer jeg nok til å kjøpe en pose alikevel til neste år. Planen er da og lage egne frø etterhvert.

Blå Kongo

Settepoteter kjøpt hos en i Sauland, Telemark. En morsom potet som er mer eller mindre javnt blå gjennom heile poteta.

Kan være vanskelig å plukke med kastehjulsoptager da potetene forsvinner i den mørke jorda. Er ikke den sorten som gir støst avling etter min erfaring, men den har god smak og blir et naturlig emne å prate om rundt middagsbordet.

Jo! For dem som er intressert i settepoteter av denne sorten kan jeg nevne at første gang jeg dyrket denne sorten for vel 5-6 år siden kjøpte jeg en pose NORSK dyrket matpoteter i en Menybutikk. Så det er sjangs å finne dem i butikker med godt utvalg. Jeg skriver norsk, for det er en fare ved å bruke utenlandske poteter, da en ikke vet hva slags sjukdommer potetene kan ha med seg. Poteter er svake for soppsjukdommer og det kan være vanskelig å se om poteten har med seg sporer, derfor er det greit å bruke norske poteter, da får en ikke ny smitte i jorda.
:)

"Blåjemmur"

Settepoteter fra en eldre kar i Kviteseid, Telemark. Potetene er en arv fra hans mor og han lovde henne og ikke la potetsorten gå ut.

Erling Olsen, potetguru, fikk tilsendt noen av potetene og han mener at det kan være en gammel engelsk sort ved navn 'Arran Victory' (1981). Han ville sette potetene til våren for å kunne bekrefte dette. Det blir spennende å se hva han kommer fram til :)

Jeg synes at sorten gir greie poteter, gir ikke så stor avling som Magnum Bonum, men gir poteter med meir javn størrelse. Kjøttfargen blir litt "trist" ved koking, dvs lett grå, men det er ingenting å si på smaken.

årets første sådd

i går 13/1 sådde jeg :

Paprika 'Granny Smith' som skal gi litt lange, spisse, røde frukter
Chilli 'Bolivian Rainbow' som er nok meir til pynt enn til konsum. De skal vere veldig sterke!! Fruktene er små og fargen går fra lilla over til gul og oransje før de blir røde. Ganske schnasent :)