Hadde i utgangspunktet ikke tenkt å ha så veldig med kålplanter i år og hvertfall ikke så 20 blomkål som blir høsteferdig samtidig... Så i dag har jeg sådd første omgang med litt blomkål 'Early Snowbal', broccoli 'Early Purple Sprouting' og knutekål, den blå typen. Husker ikke navnet på den akkurat i øyeblikket. I tillegg har jeg sådd pipeløk fra egen frøproduksjon. Pipeløk får fine kvite blomster og er både grovere og større enn vanlig gressløk, men kan brukes på samme måten. bytt ut den innkjøpte vårløken med litt pipeløk i stedet. Enkelt og rimelig :)
Men tilbake til såinga. Siden jeg ikke har allverdens med hverken plass eller lys til å lage småplanter inne så har jeg altså sådd ute i potter. Pottene har jeg satt i halvskygge på verandaen, så kan de spire når de selv har lyst og jeg føler at jeg har litt mer kontroll enn å så direkte. Så slipper jeg innestell og herding etterpå og kan plante babyplanter rett på voksestedet :) Det kan gjøres med de fleste grønnsaksplanter og sommerblomster som kan sås direkte på vokseplassen. Kan være lurt å ha en fiberduk eller et fleecepledd tilgjengelig hvis det virkelig skulle bli kaldt etter at frøa har spirt, men det er som oftest varmere intill husveggen enn det er ute i kjøkkenhagen så det går stort sett greit :)
fredag 7. mai 2010
søndag 2. mai 2010
Potetåkeren 2010
Nå føler jeg at kjøkkenhagen er på god veg. I fjor blei potetene satt 17 mai og forrige året blei de satt uti juni! Årets poteter blei satt i går og jeg kan slappe av og gjøre andre ting som strengt tatt er litt viktigere i og med at vi skal flytte til høsten. Men litt terapi må en ta seg tid til og her er et nytt Paint oversikt over hva som har kommet i jorda
Antall settepoteter av hver sort, utenom Pimpernell og Blå Kongo:
46 Blåjemmur
57 Magnum Bonum
11 Kong Edvard
20 Flate fra Gausdal
10 Shetland Black
15 Marius
6 Blå Mandel?
1 Danva
3 Sarpo Mira
8 Berber
2 - ukjent. lang sak. Glømt å tegne på den. De står etter Sarpo Mira.
Poteter er morsomt! Blir spennende å se om det blir noen avling å snakke om i år. Får håpe at vi slipper å få tørråte i begynnelsen av august i år da :)

fredag 30. april 2010
Gulrotåkeren er ferdig sådd :)

Den lille gulrotåkeren er ferdig sådd, da var det en ting mindre å tenke på ;) Den lille lappen ligger nederst på jordet, rett ved oppkjørselen og for å dempe litt på støvføyken har jeg sådd til med egenhøstet slyngblomkarse.
Pastinakken er også egenhøstet fra noen planter jeg hadde overvintret i kjøleskapet. de blomstret så fint i fjor og kunne i grunn vært en prydplante med sine flotte limegrønne skjermer. Frøa har visst kort holdbarhet og gamle frø kan være vanskelig å få planter av. Derfor fant jeg ut at jeg like godt kunne så dem jeg hadde for så å overvintre røtter og få frø til neste år.
Forhåpentligvis blir det en del gulrøtter av det jeg har sådd. Har sådd meir i år enn det jeg gjorde i fjor og da var vi selvforsynt med gulrøtter fram til nyttår omtrent.
Gikk en tur med bikkja og kjøpte to pakker fiberduk. Det var i minste laget så det nederste området ligger uten dyne. De spirer nok, frøa som ligger der, men det tar nok litt lengre tid. Fiberduk er kjekke greier og hvis det ikke hadde vert 1 mai i morgen og alle late arbeidere ligger og drar seg så kunne bondespira fått tak i mer duk... Får heller se til veka ;)
Edit 06.03.11
Det er ikke pastinakk!!! Det er faktisk persillerot! Hahaha jeg har levd med feil grønnsak i fire år nå... Hva er det for grønnsaksgal? jaja....
onsdag 28. april 2010
Samplanting i kjøkkenhagen
Kopierte dette fra den andre bloggen min. Tada!!
Gode naboer
Dårlige naboer
Asparges
Aspargus officinalispersille, agurker, salat, tomater løkvekster Agurk
Cucumis sativusdill, karve, koriander, fennikel, bønner, erter, kål, salat, mais, rødbeter, selleri, purre, løk tomater, reddiker Bondebønder
Phaseolus vulgaris Lsar, jorbær, agurker, poteter, kål, salat, selleri, rødbeter, tomater erter, fennikel, purre, løk Bladbete/mangold
Beta vulgaris var. ciclagulrøtter, reddiker, kål Edivier
Cichorium endiviafennikel, kål, purre, bønner Erter
Pisumdill, fennikel, mais, agurker, kål, salat, gulrøtter, reddiker, squash bønner, tomater, poteter, løk, pure Fennikel
Foeniculum vulgaresalvie, agurker, endivier, erter, salat bønner, tomat Gulrøtter
Dactus carotadill,rosmarin, salvie,purre, løk, erter, reddiker, mangold, salat, skorsonnerrot, tomater salat
Lactuca sativadill, kjørvel, mynte, karse, fennikel, bønner, erter, jordbær, agurker, kål, reddiker, purre, løk, mais, gulrøtter, rødbeter, asparges, skorsonnerrot, tomater persille, selleri hvitløk
Allium sativumagurker, jordbær, bringbæe, gulrøtter, rødbeter, tomater, frukttrær, liljer, roser, tulipaner erter, kål, bønner jordbær
Fragariaagurkurt, purre, løk, bønnevikke, salat, reddiker, spinat kål løk
Allium cepadill, kamille, sar, jordbær, agurker, salat, gulrøtter, rødbeter, skorsonnerrot bøner, erter, kål kål
Brassica oleracea sspburot(!), dill, kamille, mynte, karve, mais, spinat, poteter , erter, endiver, mangold, salat, rødbeter, selleri, spinat, tomater jordbær, kvitsennep, løk Mais
Zea maysagurker, gresskar, squash, meloner, bønner, poteter, salat, tomater rødbeter, selleri Månedsreddik
Raphanus sativusblomkarse, karse, bønner, erter, kål, salat, mangold, gulrøtter, spinat, tomater agurker Poteter
Solanum tuberosumblomkarse, tagetes, kmille, mynte, karve, bønnevikke, kål, mais, spinat, vinterreddik gresskar, selleri, solsikke, tomat Purre
Allium ampeloprasum var. porrumkamille, jordbær,kål, endiver, salat, gulrøtter, skorsonnerrot, selleri, tomater bønner, erter, rødbeter Rødbeter
Beta vulgaris subsp. vulgaris var. vulgaris
puh…dill, karve, koriander, agurker, løk, kål, salat, bøndebønner, squash poteter, purre, mais, spinat Selleri
Apium graveolenskamille, bønnevikke, agurker, kål (spesiellt blomkål) tomater poteter salat, mais solsikker
Helianthus annuusagurker poteter spinat
Spinacia oleraceajordbær, poteter, kål, reddiker, selleri, stangbønner, tomater squash
Cucurbita spblomkarse, mais, rødbeter, stangbønner, løk tomater
Solanum lycopersicumblomkarse, kvitløk, purre, bønnevikke, kål, rødbeter, salat, mais, gulrøtter, reddiker, selleri, spinat fenikel, erter, poteter Vinterreddikker
Raphanus sativuspoteter, frukttrær
Hentet fra boka “Den grønne hageboken” av Marie-Luise Kreuter.
This is a list that shows what kind of vegetables that benefit from growing togeather. The list is
copied from a book written by Marie-Luise Kreuter.
Utplantning av jordskokk
Da var jordskokkene i jorda (utenom dem som kommer fra Genressurssenteret). Fra huset har jeg plantet "Tørdal", 'Elverum', 'Dagnøytral' og "Laurdal" (note to self).
I bokji til Kaare Aamlid, Grønnsakshagen, står det planteavstand 25cm og radavstand 100cm, samt settedybde 15cm. Siden jeg ikke har tenkt å produsere store mengder, men å holde typene ved like så har jeg plantet dem med 25x25cm mellomrom. En liten baktanke er at da slipper jeg å luke der også... For så hvordan dette funker i år og kanskje jeg kan ta noe lærdom av dette hehe.
For å holde typene fra hverandre har jeg en halvmeters buffersone mellom hver type som jeg skal ha solsikker i. Har sådd uhorvelige mengder, les poser, med solsikker i dag i druebokser på verandaen som jeg skal prikle ut på sine permanente plasser når de har spirt. Da føler jeg at jeg har litt bedre kontroll. Buffersonen går også i bakkant mot plenen. Har ingen planer om å etterlate jorskokkplen til de som kjøper huset, selv om det kunne ha vert litt artig kanskje ;)
Lurer du forresten hva du kan bruke jordskokker til har jeg kvalitetsikret denne oppskriften hos Gunda. Nais!!
I bokji til Kaare Aamlid, Grønnsakshagen, står det planteavstand 25cm og radavstand 100cm, samt settedybde 15cm. Siden jeg ikke har tenkt å produsere store mengder, men å holde typene ved like så har jeg plantet dem med 25x25cm mellomrom. En liten baktanke er at da slipper jeg å luke der også... For så hvordan dette funker i år og kanskje jeg kan ta noe lærdom av dette hehe.
For å holde typene fra hverandre har jeg en halvmeters buffersone mellom hver type som jeg skal ha solsikker i. Har sådd uhorvelige mengder, les poser, med solsikker i dag i druebokser på verandaen som jeg skal prikle ut på sine permanente plasser når de har spirt. Da føler jeg at jeg har litt bedre kontroll. Buffersonen går også i bakkant mot plenen. Har ingen planer om å etterlate jorskokkplen til de som kjøper huset, selv om det kunne ha vert litt artig kanskje ;)
Lurer du forresten hva du kan bruke jordskokker til har jeg kvalitetsikret denne oppskriften hos Gunda. Nais!!
lørdag 24. april 2010
Da var de første grønnsaksfrøa i bakken, hvertfall i pallekarmen

Ja, for det er vell kanskje ikke helt sant å si at de er i bakken da...? Har nesten brukt opp posen med 'Rainbow' gulrotfrø (noen havnet i melkekartongene jeg sådde tidligere) og er spent på hvordan resultatet blir. Må være knall for dem med unger å kunne høste forskjelligfargede gulrøtter. Jeg er vel strengt tatt ikke et barn, men jeg synes det er morsom jeg og hehe (bildet er tatt noen år tilbake. Sommerens første melkekartong-gulrøtter av tilsvarende frømix)
Fikk lura oppi noen reddikfrø også (Rapid Red 2) og lurer på om jeg kanskje har sådd i tetteste laget? I boka til Kaare Aamlid står det at en skal ha en avstand på 25cm mellom gulrotradene og så reddiker som mellomkultur mellom dem. Da hadde jeg fått 4 rader på tvers av karmen så jeg tok og sådde 5 rader istedet, med halve rader med reddik i mellom. Kan ikke huske hvor mange rader jeg hadde i fjor og da hadde jeg fenikkel og spargesbønner oppi der også, så det går nok bra. Gulrotdyrking i pallekarm kan anbefales på det sterkeste. Fine, rette røtter blei det, selv om jeg sådde seint.
Dekte karmen med et lag fiberduk for å holde litt på varmen og for å forhindre at kattene går på do der....
Frøa er kjøpt hos Impecta (husk 200,- grensen)
søndag 18. april 2010
Jorskokk

Jordskokker har dårlig lagringsevne og blir fort inskrumpne eller mugne. En kan oppbevare dem i kjøleskap i kortere tid, men til overvintring har knollene det best i bakken. Om våren/høsten graver man opp dem man vil spise og lar noen knoller stå igjen for å produsere nye knoller. Jorskokk er glad i gjødsel og kan vokse etter det jeg vet på de fleste jordtyper. Jeg har hatt mine på forholdsvis tung leirjord og det har gått bra. De jeg tok opp i dag var stortsett heile og fine, men noen hadde blitt litt råteskadet der "navlestrengen" fra morplanta var koblet til.
For tiden har jeg muligens 4 typer jordskokk. Disse er Laudal, Tørdal, Elverum og Dagnøytral(?). Navnene er ikke sortsnavn, men en måte å holde adskildt plantematerialet;
"En landrase (http://en.wikipedia.org/wiki/Landrace) er en kultivert planterase som har tilpasset seg til et naturlig område; for jordskokk har dette ikke skjedd fordi den er vegativt formert. Det jeg mente var at våre jordskokk har rett og slett fått navnet etter innsamlingsstedet og er ikke en navnesort. Det finnes noen navnesorter som selges kommersielt i Europa – Fuseau og Dwarf Sunray er kanskje de som er best kjent. I Norge er Dagnøytral det nærmest man kommer en navnesort – jeg tror at flere av våre ”landsorter” er identisk med Dagnøytral og at undersøkelsen kanskje gir inntrykk av større variasjoner enn i virkelighet, men jeg kan også ta feil. Vi trenger en skikkelig gjennomgang med en genetisk undersøkelse/sammenligning. " (Saksa fra en mail jeg fikk fra Stephen Barstow der jeg spurte litt rundt navn på jorsdkokkene)

Tok opp Dagnøytral og Tørdal + noe av Elverumen i dag. Glemte og telle over hvor mange planter jeg hadde tatt opp, noe som var like greit siden avlingene ikke var av de største. Elverumen kom dårligst ut med 0,8kg. Dagnøytral med 2kg og Tørdal 1,3kg. Med mer næring hadde nok avlingene blitt betydlig større og ingen knoll kom opp mot den knollen jeg fikk i 08 som var på 250g... (Dagnøytral, se bildet, monsterknollen er den på benken)
Abonner på:
Innlegg (Atom)